Fra Södertalje..til Örebro..til Karlstad..og hjem!

Og plutselig var tre uker til gått..one the road!! Jeg ble værende i Södertalje, og etter en uke der kjørte vi videre til Örebro;) Der hadde vi undervisning om identitet og drømmer/planer for fremtiden. Og der var Richard fra Amsterdam som underviste. En heftig utfordrende, men og oppklarende uke for mange av elevene. Det var personlighetstester og praktiske øvelser som fikk de til å tenke og drømme om hva de kan bruke livet sitt på med hvem de er!
Og downtown var det flott, et slott og god kaffe;)

Og sammen fikk vi nyte bylivet og roligere forhold i kirken vi bodde utenfor byen.
Etter en uke i Örebro reiste vi videre til Karlstad, og der var det Tove's tur til å undervise!! Om bibelsk verdensbilde. 

 Ho gjorde en kjempejobb med undervisningen. Der ho gjennom undervisningen går gjennom alle de ulike sfærene som holder samfunnet oppe, og hvordan man i utdanningssystemet, familien, kunstverden, finansverden, mediabildet, gjennom kirka og helsevesnet kan ha våre verdier og modeller bygd opp på bibelsk grunn. Og dermed bygge opp et samfunn som vi fungere mer effektivt og rett.  

Og jeg nøt godt av solen og bylivet også i Karlstad. En fantastisk fin by. God stemning, gode shopping gater, kafeer, broer, elv, kunst og fine folk!! Min favorittby på denne roadtrippen;) 

Og en av dagene var vi på dette "museumet" som var laget til i hjemmet til Bolitzius, en mann som levde på 1800-tallet som trodde Gud for helbredelse, og mange av de som kom til hans hus ble helbredet! Han hadde toglass som kom til hans hus for helbredelse. Og her inne var det krykker, proteser, takkebrev, bilder og mange bevis og minner fra hans tid og virke. Dette var en veldig oppmuntrende plass å reise til før vi sammen skulle ut å be for syke selv i Karlstad.

Kom tilbake til Restenäs på torsdag og solen skinte og mitt rom ventet på meg!! Utrolig takknemlig for disse ukene med MobileDTSen. Når skal de ha en uke her hjemme på Restenäs før de på mandag reiser ut på misjonsreise med et team til Estland, og et til Brasil.

Vi gjør vår plikt

Jeg kryper gjennom møkk, kloakk, gjørme, snø og kulde. Det skylder jeg deg.

Kjære alle sammen, dere som sitter hjemme, kanskje i en god stol og nyter vinterens kalde sjarm. Dette er til deg, om du så er statsminister eller tigger, om du er ett eller 100 år, så er det deg jeg i dag ønsker å nå. I dag sitter jeg et sted i nord, der været er litt hardere og dagene litt kortere. Jeg ønsker meg fra tid til annen hjem. Jeg har valget, men jeg drar ikke. Jeg er soldat, jeg er vernepliktig.

Utfører en plikt

Jeg utfører en plikt som jeg har overfor dere som har sett til meg hver dag til jeg var gammel nok til å klare meg på egen hånd. Jeg gjennomfører noe mange der hjemme bare fnyser av og ikke forstår hvorfor jeg vil bruke tiden min på. «Kan du ikke bare nave i stedet?» sier de.
Ja, trist, men sant, det kan jeg. Tjener bedre på det, gjør jeg også. Men jeg skylder deg mer enn som så. Jeg skylder dere alle en tjeneste. Den utfører jeg i det øyeblikket du leser dette. Jeg ønsker av hele min sjel å være beredt, hvis det noensinne skjer et angrep mot deg og dine. En trussel som vokser og vokser.
Jeg trener for å bli best. Ingen av dem jeg tjenestegjør sammen med, ville engang nølt med å ta opp uniformen, hjelmen, et våpen og førstehjelpsskrinet for å dra dit faren truer og stå der i fremste linje slik at du og dine kan føle dere trygge.

Hvorfor jeg gidder

Vi blir trent hardt og røft, slik at vi blir best. Men likevel når jeg er hjemme, spør folk hvorfor jeg gidder. Jeg gidder fordi jeg ønsker deg det beste, og hvis noen skal stå der med et våpen og forsvare deg, så håper jeg for din skyld det er en som er blitt trent til det. Og likevel ser dere ned på oss.
Vi gjemmer oss i nord, hvor vi ser deg, men aldri blir sett tilbake på. Det blir færre og færre av oss her oppe.

Kjære dere der hjemme: Mannen eller kvinnen bak uniformen er ikke skummel, det kan til og med være meg. Og jeg ønsker dere med hele min sjel alt vel.
Vær så snill: ikke se ned på meg og mine medsoldater for det. For vi ønsker deg bare alt godt.
 
Soldat 20 år, artikkel fra Aftenposten 22 november 2012