Jeg kryper gjennom møkk, kloakk, gjørme, snø og kulde. Det skylder jeg deg.
Kjære alle sammen, dere som sitter hjemme, kanskje i en god stol og
nyter vinterens kalde sjarm. Dette er til deg, om du så er statsminister
eller tigger, om du er ett eller 100 år, så er det deg jeg i dag ønsker
å nå. I dag sitter jeg et sted i nord,
der været er litt hardere og dagene litt kortere. Jeg ønsker meg fra tid
til annen hjem. Jeg har valget, men jeg drar ikke. Jeg er soldat, jeg
er vernepliktig.
Utfører en plikt
Jeg utfører en plikt som jeg har overfor dere som har sett til meg hver dag til jeg var gammel nok til å klare meg på egen hånd. Jeg
gjennomfører noe mange der hjemme bare fnyser av og ikke forstår
hvorfor jeg vil bruke tiden min på. «Kan du ikke bare nave i stedet?»
sier de.
Ja, trist, men sant, det kan jeg. Tjener bedre
på det, gjør jeg også. Men jeg skylder deg mer enn som så. Jeg skylder
dere alle en tjeneste. Den utfører jeg i det øyeblikket du leser dette.
Jeg ønsker av hele min sjel å være beredt, hvis det noensinne skjer et
angrep mot deg og dine. En trussel som vokser og vokser.
Jeg
trener for å bli best. Ingen av dem jeg tjenestegjør sammen med, ville
engang nølt med å ta opp uniformen, hjelmen, et våpen og
førstehjelpsskrinet for å dra dit faren truer og stå der i fremste linje
slik at du og dine kan føle dere trygge.
Hvorfor jeg gidder
Vi blir trent hardt og røft, slik at vi blir best. Men likevel når jeg er hjemme, spør folk hvorfor jeg gidder. Jeg
gidder fordi jeg ønsker deg det beste, og hvis noen skal stå der med et
våpen og forsvare deg, så håper jeg for din skyld det er en som er
blitt trent til det. Og likevel ser dere ned på oss.
Vi gjemmer oss i nord, hvor vi ser deg, men aldri blir sett tilbake på. Det blir færre og færre av oss her oppe.
Kjære
dere der hjemme: Mannen eller kvinnen bak uniformen er ikke skummel,
det kan til og med være meg. Og jeg ønsker dere med hele min sjel alt
vel.
Vær så snill: ikke se ned på meg og mine medsoldater for det. For vi ønsker deg bare alt godt.
Soldat 20 år, artikkel fra Aftenposten 22 november 2012
En av ettermiddagene var vi nede ved sjøen, og sammen med ettermiddagssolen og knaking i isen foran oss, kunne vi takke Gud sammen for det som ligger foran oss. Isen som dekker oss her i Europa skal smeltes ned og det er varmen av solen som skal gjøre det!! Glede skal komme, friheten skal regjere og sannheten skal frem;) 
