Tallinn, Estland

Kristihimmelfart helgen reiste jeg ned til Tallinn, til mine venner der nede. Og Tallinn var en NYDELIG, sjarmerende by.
I middelaldrende stil, så Estlands historie og stil kunne erfares. Og på samme tid bygd opp til en fantastisk fin by.
      





Annelise var min turistguide i byen. Ho er også den som jeg jobbet sammen med et par dager i forbindelse med at jeg var der nede. Ho skal lede DTSen de skal starte opp i høst! Veldig spennende å sitte sammen å bli bedre kjent og å drømme og planlegge skolen sammen.





 Her er tårnet Herman som stod var den ene enden av bymuren rundt gamlebyen..og andre hjørnet ser du Helina peker på nedenfor;)  Og Helina, ho er sjøl fra Estland, men har jobba med meg i Skien i et par år og nå treffes vi både hjemme i Sverige, hjemme i Sverige og hjemme i Sverige;) En god og trofast venn.

Og her fant jeg to andre estere jeg kjenner!! Gøy å treffe på folk du kjenner;) En kaffe i sola og en rusletur i byen ble det også med de. 

Tusen takk for dagene jeg fikk ha sammen med dere i Tallinn!!! En vakker by, fine folk og spennede med oppstart av en ny skole til høsten..for da er det ikke siste gang jeg har vært der;) Tusen takk. 

Vi gjør vår plikt

Jeg kryper gjennom møkk, kloakk, gjørme, snø og kulde. Det skylder jeg deg.

Kjære alle sammen, dere som sitter hjemme, kanskje i en god stol og nyter vinterens kalde sjarm. Dette er til deg, om du så er statsminister eller tigger, om du er ett eller 100 år, så er det deg jeg i dag ønsker å nå. I dag sitter jeg et sted i nord, der været er litt hardere og dagene litt kortere. Jeg ønsker meg fra tid til annen hjem. Jeg har valget, men jeg drar ikke. Jeg er soldat, jeg er vernepliktig.

Utfører en plikt

Jeg utfører en plikt som jeg har overfor dere som har sett til meg hver dag til jeg var gammel nok til å klare meg på egen hånd. Jeg gjennomfører noe mange der hjemme bare fnyser av og ikke forstår hvorfor jeg vil bruke tiden min på. «Kan du ikke bare nave i stedet?» sier de.
Ja, trist, men sant, det kan jeg. Tjener bedre på det, gjør jeg også. Men jeg skylder deg mer enn som så. Jeg skylder dere alle en tjeneste. Den utfører jeg i det øyeblikket du leser dette. Jeg ønsker av hele min sjel å være beredt, hvis det noensinne skjer et angrep mot deg og dine. En trussel som vokser og vokser.
Jeg trener for å bli best. Ingen av dem jeg tjenestegjør sammen med, ville engang nølt med å ta opp uniformen, hjelmen, et våpen og førstehjelpsskrinet for å dra dit faren truer og stå der i fremste linje slik at du og dine kan føle dere trygge.

Hvorfor jeg gidder

Vi blir trent hardt og røft, slik at vi blir best. Men likevel når jeg er hjemme, spør folk hvorfor jeg gidder. Jeg gidder fordi jeg ønsker deg det beste, og hvis noen skal stå der med et våpen og forsvare deg, så håper jeg for din skyld det er en som er blitt trent til det. Og likevel ser dere ned på oss.
Vi gjemmer oss i nord, hvor vi ser deg, men aldri blir sett tilbake på. Det blir færre og færre av oss her oppe.

Kjære dere der hjemme: Mannen eller kvinnen bak uniformen er ikke skummel, det kan til og med være meg. Og jeg ønsker dere med hele min sjel alt vel.
Vær så snill: ikke se ned på meg og mine medsoldater for det. For vi ønsker deg bare alt godt.
 
Soldat 20 år, artikkel fra Aftenposten 22 november 2012